Russland signaliserte mandag at en overtakelse av Krim-halvøya er «avgjørende» for å løse konflikten med Ukraina.
– En slik presedens kan få ekstremt destabiliserende, ja katastrofale følger for verdensfreden, sier Michel Erpelding ved Max Planck-instituttet i Tyskland til nyhetsbyrået AFP.
Til journalister søndag sa Trump at han tror Volodymyr Zelenskyj kan gå med på å avstå Krim som ledd i et forlik – et forslag den ukrainske lederen gang på gang har avvist.
80 år uten militær erobring
Eksperter er bekymret for lovligheten av en fredsavtale. Den kan bli et dramatisk brudd med den internasjonale orden som ble skapt etter andre verdenskrig.
– Signalet det sender, er at det kan lønne seg – i alle fall for stormakter – å bryte forbudet mot bruk av makt, sier Lauri Mälksoo, professor i folkerett ved Universitetet i Tartu i Estland.
Etter 1945 fastsatte nasjonene regler for å opprettholde folkeretten. De ble enige om at grenser ikke kan endres med makt.
– Som resultat har ingen stat på 80 år utvidet sitt territorium gjennom militær erobring, sier Phillips O’Brien, professor i strategiske studier ved University of St Andrew’s.
Ukraina: Anneksjonene er ulovlig landrøveri
Russlands gjentatte krav til en Ukraina-avtale omfatter en anerkjennelse av Krim og de fire regionene som ble annektert i 2022, men som Russland fortsatt ikke kontrollerer fullt ut.
Ukraina fordømmer anneksjonene som et ulovlig landrøveri de aldri vil anerkjenne. Eksperter frykter at å godta Russlands krav vil skape en farlig presedens som kan føre til ny russisk aggresjon.
– Å tvinge Ukraina til å anerkjenne russisk suverenitet over Krim vil være en retur til erobringsretten, sier Elie Tenenbaum ved det franske utenrikspolitiske instituttet IFRI, til AFP.
Erobringsretten er ideen om at land du tar med våpen, blir ditt. Den ble skrotet da FN-pakten fra 1945 forbød grenseendringer ved makt. Siden har enhver militær anneksjon uten offerstatens ja vært ulovlig, som Irak i Kuwait 1991 eller Russland på Krim 2014.
Trump kan anerkjenne Putins annektering
Eksperter advarer mot godta én slik erobring. Da bryter demningen som holder stormakter i sjakk. Erobringsretten eksisterer bare som et minne om hva som skjer når våpen får tegne kartet. Fram til nå.
USA signaliserer at de kan anerkjenne Russlands annektering av Krim. Men det er ikke sikkert en slik avtale vil være gyldig, selv om Ukraina skulle gå med på den.
– I prinsippet er traktater som blir til under tvang, ugyldige, sier folkerettsprofessor Lauri Mälksoo.
Kan bli mange år i retten
Han advarer om at enhver avtale Kyiv presses til å signere, kan utløse en langvarig rettsstrid.
– Før man godtar russisk suverenitet over halvøya, vil hvert enkelt land vurdere om Moskva har tvunget Kyiv til å gi opp Krim, sier han.
USA har ikke offentliggjort detaljer om sin fredsplan, men har antydet at fronten kan «fryses». Det gir Russland kontrollen over de fire regionene de annekterte i 2022.
– Ved å gå med på å avstå Krim vil Ukraina skape en presedens som kan brukes av Russland til å overta resten av landet. Dette er den tynne enden av kilen i Russlands plan om å avslutte Ukraina, sier Phillips O’Brien.
