Skriv ut denne siden
onsdag, 04 juni 2025 09:32

Kan juni bli altfor skeiv?

Skrevet av
Kan juni bli altfor skeiv? Illustrasjonsfoto: Pixabay

Begrepet "skeiv" omfatter et mangfold av seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter som skiller seg fra det heterofile og ciskjønnede flertallet – blant annet lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og ikke-binære. Det har i løpet av de siste tiårene skjedd en betydelig økning i synligheten og oppmerksomheten rundt skeive tema i medier, skoleverk, politikk og næringsliv. Dette reiser spørsmålet: Er denne oppmerksomheten proporsjonal med hvor stor andel av befolkningen skeive faktisk utgjør?

Hvor stor andel av befolkningen er skeive?

Tall varierer, men ifølge ulike studier og undersøkelser:

SSB (2021): Ca. 3–4 % av befolkningen i Norge identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ungdata (2023): Blant ungdom er andelen som identifiserer seg som noe annet enn heterofil, høyere – rundt 10–12 %.

Internasjonale studier (f.eks. Gallup i USA): Viser en økende andel, særlig blant yngre, som identifiserer seg som LHBT+ (opp mot 20 % blant "Gen Z").

Men selv om tallene varierer med metodikk og alder, utgjør skeive uansett en minoritet i samfunnet – trolig et sted mellom 5 og 10 %.

Synlighet og oppmerksomhet

Skeives synlighet i det offentlige rom har økt betydelig. Dette vises blant annet i:

Pride-feiringer og regnbuesymboler i butikker, bedrifter og institusjoner.

Inkluderende reklamekampanjer og TV-serier som aktivt portretterer skeive liv.

Politisk oppmerksomhet: Partier har LHBT+-politikk, og det finnes egne støtteordninger.

Undervisning i skoleverket om kjønns- og seksualitetsmangfold.

For noen fremstår dette som en overrepresentasjon, særlig hvis de tar andelen skeive i befolkningen til inntekt for at de burde få "mindre plass".

Argumenter for at oppmerksomheten er rimelig og nødvendig

Historisk undertrykking: Skeive har lenge vært usynlige og utsatt for diskriminering og vold. Økt oppmerksomhet er et forsøk på å rette opp skjevheter i rettigheter og holdninger.

Symbolpolitikk har effekt: Synlighet skaper trygghet, særlig for unge i en sårbar fase. For mange skeive kan det å se seg representert ha stor betydning for mental helse og selvaksept.

Minoriteter trenger ikke være mange for å være sårbare. Omsorgen for minoriteter handler ikke om størrelse, men om beskyttelse og inkludering.

Argumenter for at oppmerksomheten er uforholdsmessig stor

Prosentandelen er liten: Enkelte hevder at når 5–10 % får tilnærmet daglig oppmerksomhet i mediene, står det ikke i stil med hvor stor gruppen er.

"Identitetspolitiske strømninger": Kritikere mener at fokuset på kjønn og seksualitet stjeler oppmerksomhet fra mer universelle saker som økonomi, utdanning og helse.

Reaksjoner i befolkningen: En del opplever regnbuesymbolikk som påtvunget eller politisert – noe som kan skape polarisering snarere enn inkludering.

En balansert vurdering

Oppmerksomheten rundt skeive er i relativt god samsvar med den historiske og sosiokulturelle konteksten, snarere enn et strengt prosenttall. Selv om skeive utgjør en minoritet, har de hatt og har fortsatt behov for synlig støtte og rettighetskamp. I et samfunn som verdsetter likestilling og menneskerettigheter, er det ikke bare flertallets stemme som skal høres. Samtidig bør synligheten balanseres slik at den ikke oppleves som marginaliserende for andre eller som symbolpolitikk uten innhold.

Oppmerksomheten kan virke større enn befolkningstallet tilsier, men den er i stor grad berettiget ut fra prinsipper om rettferdighet, historisk underrepresentasjon og behovet for trygge og inkluderende fellesskap.