Skriv ut denne siden
fredag, 17 mars 2023 09:15

Hauge & Mulelid med melankolsk og personlig album

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Hauge & Mulelid med melankolsk og personlig album Foto: Eirik Havnes

Siril Malmedal Hauge og Kjetil Mulelid har gjort seg til kjenne hver for seg i det norske musikkmiljøet de siste årene med aktiv turnéring, spellemannsnominasjoner, og flere lovpriste albumutgivelser fra verdensomspennende presse. Nå er Hauge og Mulelid samlet som duo og debutalbumet deres "Blues and bells" er ute.

 "Blues and bells" er en nydelig blanding av originale låter og nye bekledninger av kjente coverlåter. Musikken bærer preg av Siril sin klare og uttrykksfulle stemme og Kjetil sitt finurlige pianospill. Det er musikk i et iørefallende landskap, men med en god dose motstand og overraskelser som tar lytteren med inn i deres musikalske univers. Flere av låtene har stor betydning personlig for duoen, som for eksempel "For you I'll do anything" og "Never let me go".


Siden de studerte på den smått legendariske jazzlinja i Trondheim for ti år siden har de jobbet regelmessig sammen - først som kjernen bak jazz/pop-prosjektet Fieldfare, og så igjennom Siril sitt eget soloarbeid med to albumutgivelser, samt konserter på de fleste jazzfestivaler og klubber i Norges kriker og kroker. Parallelt har Siril markert seg gjennom duoprosjekt med ECM-artist Jacob Young, med to utgivelser, prisbelønninger fra Japan, nominasjon fra “Independent Music Award” i New York, og turnéring i store deler av verden, som Europa, Japan og Sør-Korea. Kjetil har på sin side utgitt 10 album med kvartetten Wako, sin egen pianotrio og som soloartist - dette har ført til hundrevis konserter i Europa og Japan, to millioner strømninger, og lovord fra hele verdens musikalske presseorkester.

"Blues and bells" er ute i dag på vinyl og på alle strømmetjenester.

Frank Tverran

Ansvarlig redaktør og skribent

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Siste fra Frank Tverran