Jerv tar sau og tamrein på utmarksbeite i Norge, og det fører til konflikter. Forvaltningen er avhengig av presis kunnskap for å kunne ivareta beitedyr og jerv på en god måte.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i et prosjekt studert hvordan tetthet av jerv henger sammen med tap av sau i Norge. De har også sett på hvilken effekt felling av jerv har å si for totaltapene og endringer i tapene i årene etter uttaket.

Forskerne tar ikke stilling til hvor mange jerver vi skal ha eller hvordan de forvaltes. Dette er opp til politikerne. I dette studiet ser vi kun på hvordan faktorer relatert til jerv påvirker tap av lam basert på tilgjengelige data.

Ikke uventet svar

Jerven tar i hovedsak lam. I analysene brukte forskerne derfor tall på antall lam sluppet på beite, og på årlige tap av lam på beitelagsnivå, hentet fra Organisert beitebruk.

De brukte også kart som viser tetthet av jerv i de ulike beitelagene, produsert av prosjektet RovQuant, som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Når vi koblet sammen dataene, så vi ikke overraskende at tapene av lam i beitelagene økte når tettheten av jerv gikk opp, sier Inger Maren Rivrud, forsker i NINA.

– I et gjennomsnittlig beitelag med ca. 1200 lam vil en økning i tetthet av jerv på 0,1 flere jerv per 100 km2 øke tapet av lam i løpet av sommeren med 4 dyr, fortsetter hun.

Likeledes ble tapene redusert over ett og to år når jervetettheten gikk ned.

Hjelper det med felling?

Da var det kanskje knyttet mer spenning til hvordan ulike forvaltningstiltak som lisensjakt, skadefelling og hiuttak påvirker lammetapene i årene etter felling.

Dette er virkemidler som myndighetene bruker store ressurser på, for å få ned tapene av sau, og spesielt hiuttak anses som et etisk kontroversielt virkemiddel. Da er det viktig å vite sikkert om og i hvilken grad de fungerer.

– Våre modeller viser at tapene av lam gikk ned fra ett år til det neste, og over to år, når tettheten av jerv ble redusert i beitelaget i samme periode. Det samme skjedde der det hadde vært hiuttak av voksen jerv, sammenlignet med beitelag der det ikke hadde vært hiuttak. Dette tyder på at felling av jerv lokalt kan redusere tapene i en periode, forteller Rivrud.

Tallene må behandles med varsomhet da det er stor variasjon i dataene rundt hiuttak. Hiuttak blir utført i særlig skadeutsatte områder. Effekten av hiuttak kan både skyldes en lokal reduksjon i tetthet, men også eventuell endret bruk av området for andre jerver.

Lisensjakt reduserte ikke tap

Forskerne fant ikke at antall jerv felt i lisensjakt hadde effekt på totaltap av lam i beitelagene. Det var heller ingen sammenheng mellom lisensjakt på jerv og endring i de lokale tapene de to påfølgende årene.

– Det kan nok skyldes at jerv skutt i lisensjakta ikke nødvendigvis blir skutt i beiteområder med store tap, og at nye jerver raskt kan ta over områdene til de skutte jervene, forklarer Rivrud.

På stor skala vil likevel lisensjakt bidra, fordi den regulerer tettheten av jerv som igjen påvirker lammetapene.

Skadefelling av jerv utføres gjerne oftere i beitelag med høyere lammetap. Totaltapene i beitelag der flere jerver er felt under skadefelling, var derfor høyere sammenlignet med beitelag der skadefelling ikke ble brukt.

– Funnene i studien er på linje med studier av andre rovdyrarter, der det er funnet at reduksjon i tap av husdyr på stor skala vil være avhengig av at felling fører til en bestandsreduksjon, forklarer Rivrud.

Mange årsaker til lammetap

Gjennom studien så forskerne også at det var mye variasjon i tapene i beitelagene som tilsynelatende ikke kunne forklares med tetthet av jerv. Dette er andre årsaker som bør undersøkes nærmere.

Antall lam sluppet på beite er en av de viktigste forklaringsvariablene for tap av lam. Variasjoner i tap kan også skyldes at ulike jerver dreper ulike mengder sau, eller at noen beitelag er mer utsatt for jerv på grunn av beliggenhet. Lammetap påvirkes også av blant annet sammensetningen i sauebesetningene, topografi, klimatiske forhold og mattilgang.
Anbefaler GPS-merking av jerv

For å få bedre kunnskap om mekanismene som styrer tap av lam til jerv anbefaler forskerne at det GPS-merkes jerver i ulike beiteområder i Norge.

– Det vil gi oss gode tall på hvor ofte jerven dreper lam og hvordan dette varierer mellom områdene, forteller Rivrud.

Forskerne anbefaler også at det hentes inn ytterligere kunnskap om andre faktorer som påvirker tap av sau og lam på utmarksbeite, i tillegg til de store rovdyrene.