Hugo ble helligkåret den 6. januar 1120, og hans minnedag er den 29. april. Han er kjent som skytshelgen mot feber og æres spesielt innen benediktinerordenen.
Feiringen av Hellige Hugo
I Norge har dagen til minne om Hellige Hugo blitt markert på primstaven, den tradisjonelle norske kalenderen fra middelalderen. Primstaven var en folkelig almanakk hvor merkedager for helgener ofte var symbolsk representert. Etter reformasjonen mistet mange merkedager sin opprinnelige religiøse betydning, men flere av dem fortsatte å bli markert med nye symboler eller navn.
Hellige Hugos dag, som faller på 1. april ifølge primstaven, har hatt begrenset betydning i norsk tradisjon sammenlignet med andre merkedager. Den har primært vært en del av den katolske kalenderen og kan ha hatt lokal betydning før reformasjonen.
Betydning i norsk kultur
Selv om Hellige Hugo ikke har hatt en fremtredende plass i norsk tradisjon, gir hans minnedag et innblikk i hvordan middelalderens helgendyrkelse påvirket dagliglivet og kalenderbruk. Primstaven fungerte som en praktisk veiledning for bønder og samfunn, hvor merkedager som Hugos dag kunne minne om religiøse plikter eller naturbaserte aktiviteter.
Hugo av Cluny representerer også forbindelsen mellom norsk kultur og det europeiske klostervesenet, som spilte en viktig rolle i formidlingen av kristendom til Norge. Hans arv lever videre gjennom historiske spor på primstaven og den katolske kirkes minnefeiring