Gustavo Fogaca, kjent som Guffo, er filmskaper og journalist med trenerlisens, og han skriver taktiske analyser for den brasilianske sportsmediegiganten.

– Når utsiktene til å møte Norge kommer på bane, er det første bildet som dukker opp hos Brasil-supportere Erling Haaland som pløyer gjennom forsvarsspillere i store rom. Det er helt naturlig, men fotball handler om mer enn bare en bulldoser med nummer 9 på ryggen, skriver Guffo om søndagens åttedelsfinale i VM.

– Den nakne sannhet er at søndagens kamp byr på en taktisk utfordring som er langt mer gunstig for Brasil enn det kvelende sjakkspillet Japan sto for. Norge har en voldsom slagkraft, men tåler svært lite.

Forsyningslinjer

Han skriver at første steg mot seier er å nøytralisere Haaland-trusselen. Brasil har ikke råd til å gjøre pasningsfeil i oppspillsfasen, da river han forsvaret i fillebiter.

– Å nøytralisere denne naturkraften avhenger av duellen med Gabriel, som kjenner ham ut og inn fra Premier League, men framfor alt av å kutte forsyningslinjen fra drivkraften i det norske spillet, Martin Ødegaard. Her må fraværet av Lucas Paquetá håndteres på en klok måte, analyserer han.

– Med Brasils «tier» ute, er Danilo Santos det åpenbare og nødvendige valget på midtbanen. Han kommer inn for å fungere som lagets motor og gi midtbanen intensitet. Han har fysikken som skal til både defensivt og offensivt i en kamp som dette.

Han mener at Danilo Santos også er løsningen på en annen utfordring.

Sørloth-problemet

– Norge angriper asymmetrisk. Alexander Sørloth, en naturlig midtspiss, spiller ute av posisjon på høyrekanten. Når laget har ballen, trekker han innover i banen for å spille sammen med Haaland. Dermed drar han med seg (venstreback) Douglas Santos og åpner rom for den norske backens overlapp, skriver Guffo.

– Danilo vil spille en avgjørende rolle i å stenge av venstresiden, støtte Douglas og hindre at Brasil havner i undertall her.

Han fortsetter med å hevde at Sørloth, selv om han er en offensiv trussel, utgjør en strukturell svakhet defensivt.

– Siden han mangler en kantspillers naturlige instinkter, overlater han ofte høyrebacken til seg selv defensivt. Dette er et kronisk problem i det taktiske systemet deres. Å la en back stå ubeskyttet en-mot-en mot venstresiden i Brasils angrep er i praksis å underskrive sin egen dødsdom, skriver han.

– Vinícius Júniors venstreside blir veien til seier. Han kommer til å få drømmescenarier, enten en-mot-en mot backen eller til og med to-mot-en når Douglas Santos overlapper.

Guffo mener at Norges forsvar har flere svakheter.

Vidåpent

– De kan ligge lavt i 4-5-1, men leddene er lite kompakte. Mellomrommet ligger ofte vidåpent. Matheus Cunha skal igjen være falsk nier, en posisjon han har utmerket seg i den siste tiden, med frihet til å trekke inn i dette rommet, vende opp og sette opp Vini i stor fart, skriver han.

– Videoene lyver ikke: Norge slipper inn mål innenfor egen 16-meter selv når de er i overtall. De blir for opptatt av ballen og mister oversikten over spillere som beveger seg inn i bakrom. Hvis Brasil flytter ballen raskt, vrir spillet bort fra pressområdet og mot venstre kant, vil de møte et uorganisert og sårbart forsvar.

Eksperten mener at det ligger an til en intens kamp, men at den taktisk favoriserer Brasil. Haaland vil kunne straffe eventuelle brasilianske forsvarsglipper nådeløst, men alt i alt ligger det til rette for brasiliansk seier.

– Hvis Brasil er skjerpet i oppspillsfasen, bruker Danilo Santos til å skape balanse på midtbanen og utnytter rommet Sørloth etterlater seg på kanten, er avansement det naturlige utfallet, mener han.

– Norge er livsfarlige i angrep, men naive i forsvar. Og i VM har naivitet en tendens til å koste dyrt.