tirsdag, 22 november 2016 09:31

Mange flere vil restaurere

Flyet De Havilland Tiger Moth DH-82 ble produsert ved flyfabrikken på Kjeller på 30-tallet. Eierne søker nå Kulturminnefondet om støtte til restaurering. Flyet De Havilland Tiger Moth DH-82 ble produsert ved flyfabrikken på Kjeller på 30-tallet. Eierne søker nå Kulturminnefondet om støtte til restaurering. Foto: Fra søknad/Privat

Antall søknader til Kulturminnefondet økte med 37 prosent fra i fjor til i år. Samtidig foreslås det nå kutt i bevilgningene til Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet gir støtte til private som vil restaurere. Søknadsfristen er 1. november hvert år. Det har vært økende interesse for støtten Kulturminnefondet deler ut de siste årene, men i år er det ekstra mange søkere.

– Vi har talt opp 1236 søknader i år, mot 902 i fjor, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Til sammen er det søkt om støtte tilsvarende 332 millioner kroner, over 100 millioner mer enn i fjor.

– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier Bjørgen.  

Kutt i budsjettet

Langt fra alle får støtte. Potten Kulturminnefondet har å dele ut er på 90 millioner kroner.

– Støtten vi gir har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.

Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i gjennomsnitt bare en tredjedel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og annen støtte.

I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekter da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.

Ikke fornybart

Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.

Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljøer.

På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.  

– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Andre saker å lese

Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene

11-09-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer de nye statsrådene på Slottsplassen fredag formiddag. En rekke statsråder byttes ut.

Les mer i RingeriksAvisa

Blir vi endelig kvitt ham?

11-09-2026 Politikk NTB og Frank Tverran - avatar NTB og Frank Tverran

Blir vi endelig kvitt ham?

Skal vi endelig bli kvitt Ringeriksbanens største hjulkjepp?

Les mer i RingeriksAvisa

Tar krampen deg om natten?

11-09-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Tar krampen deg om natten?

Du våkner midt på natten av en akutt, skjærende smerte i leggen. Muskelen har knyttet seg til en hard, smertefull klump, og du må enten hyle ut eller kjempe deg...

Les mer i RingeriksAvisa

Containeren er 70 år - Standarden skapte et globalt system for handel

11-09-2026 Nyheter Pressemelding - avatar Pressemelding

Containeren er 70 år - Standarden skapte et globalt system for handel

For 70 år siden startet den moderne containertransporten. Men det var først da verden ble enige om felles standarder, at containeren endret varetransport og handel for alltid.  Denne historien viser hvordan standardisering kan gjøre en god...

Les mer i RingeriksAvisa