Ferske tall fra helsenorge.no viser at andelen korridorpasienter i perioden mai til august er nede i 1,0 prosent, mot 1,1 prosent for samme periode i fjor. Det er det laveste på seks år. Antall korridorpasienter er gått jevnt og trutt ned for denne perioden av året, fra 166 per døgn i 2011, til 98 i fjor til 91 per døgn i år. Utviklingen følger en nedgang for de siste seks årene, der andel og antall korridorpasienter på landsbasis har sunket hvert år siden 2011, fra 2 prosent til fjorårets 1,3 prosent og trolig ytterligere nedgang når 2017 er omme.
– Å ligge på korridor er en uverdig situasjon for pasienten og et hinder for god kvalitet i behandlingen. Det er positivt at vi ser en fortsatt reduksjon i antall korridorpasienter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en kommentar til NTB.
I Høies nyttårstale i januar i fjor la han fram en nullvisjon for korridorpasienter.
– Et viktig tiltak er å heve kvaliteten i akuttmottakene, slik at flere pasienter kan bli utredet der og slipper unødig sykehusinnleggelse, sier han.
Færre pasienter
Reduksjonen i antall korridorpasienter er neppe resultat av at pasienter i økende grad plasseres på sengeposter heller enn på gangen. Det er nemlig en nedgang i antall pasientdøgn på norske sykehus for landet som helhet, også denne nedgangen har pågått siden 2011. Årsaker til nedgangen i korridorpasienter og pasientdøgn for øvrig og ulik praksis, vil ikke Høie uttale seg om.
– Det er store forskjeller mellom sykehusene. Noen har relativt mange korridorpasienter, mens andre har ingen. Det er viktig at resultatene for de enkelte sykehusene publiseres – slik at sykehusene kan bruke dem til å forbedre kvaliteten, sammenligne seg og lære av andre, påpeker han.
Regionale endringer
I 2011 var det store regionale forskjeller, men de siste årene har ulikhetene blitt mindre. Helse vest, som lenge har hatt flest korridorpasienter, har i perioden 2011 til 2016 mer enn halvert andelen fra 3,4 prosent til 1,4 og utviklingen ser ut til å flate ut i år.
Helse Midt-Norge har lenge vært beste region, og har gått fra å ha 1,1 til 0,6 prosent pasienter på gangen.
Den største helseregionen, sør-øst, har mer enn halvparten av pasientene i landet. De har en jevn nedgang år for år, fra 1,7 til 1,2 prosent. Her er det imidlertid store forskjeller mellom sykehusene.
Helse nord plasserer seg litt over landsgjennomsnittet, med en nedgang fra 2,1 til 1,2 prosent.
Penger å spare
I en analyse fra Tidsskrift for Den norske legeforening omtales korridorpasientene som et av norsk sykehusvesens store mysterier, ukjent i land vi normalt sammenligner oss med.
Hovedårsaken er trolig at det er mye penger å spare. Når alle senger på en avdeling er opptatt, er det billigere å legge ekstra pasienter på gangen enn å åpne og bemanne en hel sengepost.
En annen faktor er nedbyggingen av sykehusavdelinger, noe som har medført at mer enn halvparten av sengene er borte, fra over 23.000 i 1973 til drøyt 11.000 i 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig økte befolkningen fra 3,9 til 5,2 millioner. Færre senger skyldes mindre behov for plasser, med dagens syn på innleggelser, ny teknologi og medisinske fremskritt. Samtidig kan det ha gått litt fort i svingene, og ønsket om å ikke ha for mange tomme senger, kan ha vært litt for sterkt.
