Det som aldri forsvinner
– sannelig skal jeg si deg at ingenting ble som man trodde.
Og alt ble ingenting.
Fra altet skaper vi vår undergang i følelser.
En rikedom av kjærlighet og begjær forbeholdt enkelte opplevelser.
Det rant mellom fingrene som sand.
Selv ikke den varmeste sol kan redde.
Imens ble sjelen en ørken om natten.
Hensynsløs kald.
Men vi vet, at solen dør ikke.
Selv om hjertet skulle fryse litt.
Når rikedom blir grå.
Og man føler seg fattig …
Selv ikke da slukner man.
Tori Einarsdottir
