Vi spør banksjef Per-Arne Hanssen i Hønefoss Sparebank hvorfor de er så strenge?

- Det mest sikre vi har i dag er passet. Etter de nye reglene er banken også forpliktet til å kunne dokumentere hvem kunden er. Og da nytter det ikke å si at vi er "gamle kjente". Det holder ikke som dokumentasjon ovenfor myndighetene, sier Per-Arne Hanssen.

Så uten bankbrikke må vi alltid ha med oss pass for å få gjort ting i banken?

- Nei, ikke alltid. Hos oss ber vi bare om passet ved etablering av nytt kundeforhold eller ved endring av det gamle. Og ved søknad om lån. Utenom dette holder det med f.eks. førerkort eller bankbrikke fra en annen bank.

Hva med firmaer?

- Fra et firma ber vi om firmaattest nyere enn 3 måneder. I tillegg må privatpersoner som eier mer enn 25% av aksjene legitimere seg. Og da ber vi om pass.

Fra 15.10 i fjor kom det nye og innskjerpede regler gjennom nye forskrifter til Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, også kalt Hvitvaskingsloven.

Kundeveileder Haldis Roskifte scanner og kontrollerer passet i en spesiell maskin. Svaret kommer kjapt: Godkjent (Foto: Frank Tverran)

Fakta om hvitvasking

• Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling. For at utbyttet skal kunne tas i bruk av gjerningspersonene må det integreres i den legale økonomien. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule dets illegale opprinnelse.
• Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.
• Motivet bak mange kriminelle handlinger er å skape profitt for den eller de personene som står bak handlingen. Når kriminalitet genererer stort utbytte må gjerningspersonene finne en måte å kontrollere midlene på uten å tiltrekke seg eller den underliggende straffbare handlingen oppmerksomhet. Hvitvaskingsprosessen er derfor avgjørende for å kunne nyte fordelene av utbyttet uten å vekke mistanke. Dette skjer ved å tilsløre midlenes opprinnelse, endre form eller flytte utbyttet til et sted hvor det er mindre sannsynlig å tiltrekke oppmerksomhet.
• Strafferettslig reguleres hvitvasking, heleri og selvvasking av straffelovens §§ 337-341.
• Hvitvasking inkluderer både det å skaffe seg selv eller andre del i utbyttet av straffbar handling, samt bistand for å sikre utbytte for andre.

Kilde: Finanstilsynet/Økokrim