– Ingenting har preget nyhetsbildet i år mer enn koronapandemien. Da vi så gjennom det store kildematerialet, var korona og spesielt koronaen i bestemt form noe av det som preget tekstene aller mest, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet til NRK.

Korona er ikke et nytt ord i norsk. Fra før var det blant annet kjent som fagordet for det ytterste laget i solatmosfæren. Grunnlaget for navnet koronavirus er at den taggete overflaten på viruset minner om strålekransen rundt sola. Korrekt stavemåte av ordet i norsk er med k, skriver Språkrådet i sin begrunnelse for nyordet

Gjesp

– Når historikerne skal se tilbake på 2020, er sjansen stor for at de kommer til å skrive om koronaen i bestemt form. I dagligtalen blir koronaen brukt om både viruset, sykdommen, krisen og selve tiden vi er inne i, sier seniorrådgiver Dagfinn Rødningen i Språkrådet.

Språkviter Helene Uri hadde håpet på et mer positivt vinnerord, men er enig i at «koronaen» representerer året vi har vært igjennom.

– Det er en klok og forståelig begrunnelse, men kanskje jeg kveler et bitte lite gjesp, sier hun til NRK.

Stort alvor

Hvor mye et ord er brukt i skriftlige medier er blant de viktigste kriteriene for å bli årets nyord, ifølge Språkrådet.

– Vi må huske at året har vært preget av et stort alvor, og valget av toppord speiler at vi har gått inn i en annerledes tid, sier Wetås i en pressemelding.

De andre ordene på årets liste er: «holde meteren», «statsforvalter», «lyshare», «nødlandslaget», «flate ut kurven», «melaninrik», «sprite», «kronerulling» og «kohort».

Språkaktivisme

Årets ord blir kåret av Språkrådet i samarbeid med professor Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole.

– Statsforvalter skal erstatte fylkesmann, noe som er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ledd i arbeidet for å fjerne kjønnsmarkerte stillingstitler. På den andre siden er melaninrik et ord som er skapt gjennom språkaktivisme for å erstatte mer gammeldagse ord om mennesker med mørk hudfarge, sier Andersen.