Det kommer fram i en artikkel skrevet av en internasjonal forskergruppe ledet av professor Marian Knight fra National Perinatal Epidemiology Unit ved Universitetet i Oxford, publisert i The Lancet.

– Andelen vaksinerte gravide varierte mellom landene, men felles for alle landene var at alvorlig sykdom var knyttet til manglende vaksinasjon, sier overlege Hilde Engjom ved Medisinsk fødselsregister i FHI, som er førsteforfatter på artikkelen.

Manglende krav om forskning på bruk til gravide i den tidlige utviklingen av vaksiner og andre legemidler, kan ha bidratt til uklare råd og vaksinenøling blant helsepersonell og gravide, skriver FHI. I Norge har FHI beregnet vaksinasjonsgraden blant gravide til å være rundt 80 prosent.

– Det er fortsatt betydelig vaksinasjonsnøling blant gravide i flere land. En holdningsendring til retningslinjene for farmasøytisk utvikling og kliniske studier kan trolig bidra til raskere forskningsresultater og klarere veiledning – og dermed til høyere vaksinasjonsandel og beskyttelse for gravide kvinner, sier Engjom.

Ifølge forskergruppen er det viktig å nå ut med budskapet om at vaksinen beskytter gravide og fostre/nyfødte mot alvorlig sykdom.

– Det er også dokumentert at det ved vaksinering av gravide blir overført antistoffer til fosteret gjennom morkaken. Dette gir det nyfødte barnet beskyttelse mot covid-19 de første levemånedene, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHIs avdeling for smittevern og vaksine.