– Putin har valgt å militarisere russisk økonomi, russisk samfunn og russisk politikk. Denne kursen binder russisk samfunn i 10–15 år fremover, minst, sier Neumann til NTB.

– Hvorfor skal han da gi opp hele vitsen med militariseringen, nemlig å ta nytt territorium? Det mangler et grunnleggende insentiv på russisk side for fred, påpeker han.

– Hvis vi skal fleske til, og det kan vi jo godt gjøre, så kan vi si at Russland nå har funnet den nasjonale ideen som de har lett etter i 30 år, og det er krig. Den russiske ideen er krig.

Trump-blunder

I tillegg har USAs president Donald Trump gjort en stor strategisk blunder i forsøket på å få slutt på Ukraina-krigen, mener diplomatiforskeren.

– Å sette seg ned ansikt til ansikt med Putin, over hodet på Ukraina og Europa, uten å la diplomatiets kvern male på forhånd, var et gigantisk feilgrep, framholder Neumann.

Men nå er det for sent å snu.

Trump medga over Fox News tidligere denne uka at det er mulig at Putin ikke ønsker å inngå en avtale.

Det gir Neumann ham rett i.

– Vil ikke gi seg

– Putin vil rett og slett ikke vil gi seg. Han vil ha Ukraina. Det er dét som er prosjektet, sier han.

Det er kun én ting som kan få Putin til å gå med på en fredsavtale, mener han.

– Det er at USA utsetter ham for et massivt press. Og det presset må gå på sanksjoner, og spesielt tredjepartssanksjoner. Da er dette begynnelsen på slutten. Ikke før.

– Så du tror ikke det blir noe fred med det første?

– Nei, det tror jeg ikke.

Sett lyset?

Trump har imidlertid uttalt at Putin kommer til å havne i en tøff situasjon hvis han ikke bidrar.

Slike uttalelser har fått Europa til å tro at Trump endelig har sett lyset, skriver Politico.

Der er analysen at EU-ledere oppnådde mye i møtet med Trump mandag, og at det nå foreligger to muligheter: Enten at Putin samarbeider om å få slutt på krigen, eller at han demonstrerer at han ikke er til å stole på, noe som vil medføre hardere press fra USA.

Samtidig er frykten stor blant EU-landene om at dersom Russland vinner fram i Ukraina, vil de angripe flere land i Europa.

Det danske forsvarets etterretningstjeneste har for eksempel konkludert med at Russland trolig vil være mer enn villig til å bruke militær makt mot europeiske Nato-land dersom de oppfatter Nato som militært svekket eller politisk splittet, ifølge Politiken.

Forskere delt

Analytikere er delt i synet på om Trumps møte med Putin i Alaska for en uke siden og møtet med Zelenskyj og europeiske ledere mandag faktisk er begynnelsen på slutten på krigen.

Russland-ekspert Julie Wilhelmsen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt er blant dem som mener Putin kan ha gode grunner til å gå med på en fredsavtale.

– Hvis Putin klarer å få nok krav innfridd til at han kan selge inn en fredsavtale som en slags seier på hjemmebane, og han skjønner at det er nå, med Trump ved roret, at han kan få til dette, så er det klart han har noen insentiver for at det skal bli en avtale, sa Wilhelmsen til NTB denne uka.

Zelenskyj krever sikkerhetsgarantier

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vil på sin side ha klarhet i hva USA og Europas sikkerhetsgarantier består av, før han sier ja til et møte med Putin.

– Vi vil ha en forståelse av sikkerhetsgarantiene innen sju til ti dager. Basert på disse sikter vi inn på et trilateralt møte (med Trump), sa han til journalister i Kyiv torsdag.

Ifølge den ukrainske presidenten er det så langt ingen tegn fra russerne om at de er villige til å få slutt på krigen og gå inn i forhandlinger om en fredsløsning.

– USA må reagere

Russland er dessuten i gang med en oppbygging av styrker langs frontlinjen i sør, ifølge Zelenskyj.

Dersom Putin ikke vil møte ham ansikt til ansikt, må USA reagere kraftig, sier Zelenskyj.

Han framholder også at det er uaktuelt for Ukraina å anerkjenne russisk okkupasjon av ukrainske territorier juridisk.