– Vi løser ikke utfordringene uten jernbanen, fastslår jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke i pressemeldingen.

Et transportsystem under press

Bakgrunnen er tydelig: Befolkningen vokser, særlig rundt de største byene, og transportbehovet vil øke kraftig frem mot 2050. Samtidig skal utslippene ned.

Jernbanedirektoratets tre nye utredninger – fjerntogstrategi, godsstrategi og kollektivstudie for Østlandet – peker alle i samme retning:

• Kapasiteten på vei er ikke nok
• Flytrafikk må erstattes på enkelte strekninger
• Godstransport må over fra vei til bane
• Oslo-området er allerede sprengt i rushtiden

Dette er ikke nye problemstillinger. Men det nye er tydeligheten: uten nye jernbaneprosjekter vil systemet ikke holde.

Ringeriksbanen – den manglende brikken

Selv om Ringeriksbanen ikke er eksplisitt nevnt i pressemeldingen, ligger den som en underliggende forutsetning i flere av analysene.

Fjerntogstrategien peker på behovet for kortere reisetider mellom de store byene, spesielt Oslo–Bergen. Her er Ringeriksbanen helt sentral:

• Den vil kutte reisetiden betydelig
• Den vil øke kapasiteten på Bergensbanen
• Den vil gjøre tog mer konkurransedyktig mot fly

Når direktoratet slår fast at «kortere reisetid og flere avganger» er avgjørende, er det i praksis et argument for nettopp slike prosjekter.

Østlandet: Kapasiteten er sprengt

Kollektivstudien gir kanskje det tydeligste signalet:

• 185 000 mennesker reiser daglig inn og ut av Oslo
• Kapasiteten er allerede fullt utnyttet i rush
• Det trengs et «betydelig kapasitetsløft»

Direktoratet anbefaler blant annet en ny rikstunnel gjennom Oslo – et gigantprosjekt som tidligst kan stå ferdig i 2052.

Men dette reiser et åpenbart spørsmål: Hva med prosjektene som allerede er planlagt – som Ringeriksbanen?

For uten nye banestrekninger inn mot Oslo vil heller ikke en ny tunnel alene løse kapasitetsproblemene.

Gods og beredskap – et nytt argument

Godsstrategien gir ytterligere tyngde til jernbanesatsing:

• Tog er mer energieffektivt enn lastebil på lange strekninger
• Det gir bedre beredskap og forsyningssikkerhet
• Militær mobilitet er avhengig av jernbane

Dette er argumenter som har fått økt politisk betydning de siste årene.

For Ringeriksbanen betyr det at prosjektet ikke bare handler om pendling – men også om nasjonal beredskap og logistikk.

Veien videre: NTP 2028

De tre utredningene skal nå brukes som grunnlag for neste Nasjonale transportplan (NTP), som legges frem i 2028.

Det betyr:

• Nye prioriteringer skal gjøres
• Prosjekter kan løftes – eller skyves ut i tid
• Kampen om midlene blir hard

For Ringerike er spørsmålet dermed ikke bare teknisk – men politisk.

Et forsiktig håp

Det finnes ingen direkte lovnad om Ringeriksbanen i materialet fra Jernbanedirektoratet. Men konklusjonene peker i én retning:

• Norge trenger mer jernbane
• Kapasiteten må økes kraftig
• Reisetidene må ned

Alt dette er kjernen i argumentasjonen for Ringeriksbanen.

Dermed kan de nye utredningene tolkes som et styrket faglig grunnlag for prosjektet – men ikke som en garanti.

Spørsmålet er om politikerne følger opp.

For Ringerike har hørt dette før.

? Stortingets vedtak om Ringeriksbanen – kronologisk oversikt

1. 1955 – første prinsippvedtak (historisk utgangspunkt)

• Stortinget vedtok første gang ideen om en forkortelse av Bergensbanen via Ringerike.
• Planen ble imidlertid endret kort tid etter og ikke realisert.

? Dette er det tidligste politiske vedtaket, men fikk ingen praktisk oppfølging.

2. 18. juni 1992 – første moderne vedtak (helt sentralt)

• Stortinget fattet et konkret vedtak om å:
  • forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Oslo–Hønefoss)
  • med sikte på oppstart i planperioden 1994–1997

? Dette regnes som det egentlige startpunktet for dagens Ringeriksbane-prosjekt.

3. 1996–1997 – vedtak om videre planlegging og trasévalg

• Stortinget behandlet saken på nytt og:
  • godkjente at trasékorridor skulle legges fram for politisk beslutning
  • tok stilling til videre planlegging av prosjektet

? Dette var et viktig steg fra idé til konkret planlegging.

4. 2001–2002 – tekniske forutsetninger fastlagt

• I forbindelse med jernbaneplanlegging vedtok Stortinget blant annet:
  • hvor banen skulle kobles på (Sandvika)
  • tekniske krav (bl.a. hastighet rundt 200 km/t)

? Prosjektet ble mer konkret – men fortsatt uten byggestart.

5. 2015 – vedtak om trasé og planprosess

• Stortinget vedtok:
  • å oppheve tidligere planforutsetninger (Åsa-alternativet)
  • at regjeringen skulle velge endelig trasé før videre planlegging

? Dette ryddet vei for dagens løsning via Kroksund.

6. 2020 – reguleringsplan vedtatt (avgjørende milepæl)

• Staten vedtok endelig reguleringsplan for:
  • Ringeriksbanen
  • og E16 Høgkastet–Hønefoss

? Dette betyr at prosjektet er ferdig planlagt og klart for bygging, men uten finansiering.

7. 2022 – budsjettforlik og videreføring som fellesprosjekt

• Stortinget (gjennom budsjettavtale):
  • bestemte at Ringeriksbanen og E16 skulle videreføres samlet

? Et viktig politisk signal om at prosjektet fortsatt står ved lag.

8. 2024 – flertallsvedtak om å beholde prosjektet samlet

• Stortinget stoppet forslag om å splitte prosjektet:
  • og ba om at det fortsatt skulle ligge samlet i transportplanleggingen

? Viser tydelig politisk vilje – men fortsatt uten penger.

9. 2025 – Nasjonal transportplan (vedtak nr. 829)

• Stortinget vedtok:
  • at regjeringen skal videreføre Ringeriksbanen og E16 som fellesprosjekt

? Dette er det siste formelle vedtaket per i dag.

? Oppsummert – hva har Stortinget faktisk gjort?

Det mest dokumenterbare bildet er dette:

• 1992: Prosjektet vedtas politisk
• 1990–2000-tallet: Gjentatte vedtak om planlegging og trasé
• 2015: Avklarer trasé og planprosess
• 2020: Reguleringsplan vedtas (byggeklart prosjekt)
• 2022–2025: Flere vedtak om å videreføre prosjektet

? I tillegg viser flere kilder at:

• Prosjektet er «vedtatt flere ganger siden 1992»

⚠️ Den avgjørende mangelen

Til tross for alle vedtakene:

• Det finnes ingen endelig investeringsbeslutning med finansiering
• Byggestart er fortsatt ikke vedtatt i statsbudsjett

? Dette er grunnen til at prosjektet fortsatt ikke er realisert.

Stortinget har altså:

• Vedtatt Ringeriksbanen politisk
• Planlagt den ferdig
• Gjentatt støtten flere ganger

Men:

• aldri fullt ut vedtatt å finansiere den

Det er derfor prosjektet ofte omtales som et av Norges mest vedtatte – men ikke gjennomførte – samferdselsprosjekter.